Beowulf handler om en helt som levde et sted mellom 800- og 1100-tallet. Under er et forsøk på å oversette teksten fra gammengelsk.
Så, om morgenen, jaktet
forfølgerne utlendingene hele tiden
inntil høvdingene som ledet hæren,
til de som var fiendene, forstod at
de hebraiske mennene hadde vist
voldsom sverd-oppvisning til dem.
Morgen svarer veldig godt til morning. En annen likhet er inntil og until. Og hadde og had ligner svært på hverandre. Dem og them er det også en stor likhet mellom.
Folkediktninga er en viktig del av norsk litteraturhistorie. På 1800-tallet begynte Asbjørnsen, Moe og flere å samle eventyr fra rundt om i Norge for å samle alle de flotte eventyrene som fantes rundt om i bygdenorge.
Folkediktninga har også foregått tidligere, men den gang ble sagaer skrevet ned etter å ha overlevd på folkemunne i mange hundre år, slik at de ble bevart.
Bildet til venstre viser et tradisjonelt norsk troll, som i dette tilfellet møtte på Espen Askeladd, en liten mann som bega seg ut i skogen for å ta livet av trollet. Dette eventyret er et kjent og kjært eventyr for de fleste nordmenn, og man en gang har det blitt brukt som en fortelling om at det gode overvinner det onde og at det er kløkt og ikke alltid muskelstyrke som vinner.
På torsdag leste vi om eitt dikt av Johan Herman Wessel. Det handla om ein bakar og ein smed, som hamna i ein slåsskamp etter å ha drukke for mykje, og kampen enda med bakarens død. Smeden blei stilt for dommaren, men på grunn av at landbyen berre hadde ein smed, trong de smeden, og difor blei ikkje smeden henretta.
Diktet verkar som ei historie putta inn i ei verseform, men likevel forstår ein innhaldet. Eg synest historia er temmeleg interessant, og stiller eitt spørsmålstekn ved korleis rettsystemet fungerar. Med "å rette bakar for smed" trur eg diktaren meinar at smeden hadde større verd for innbyggjarane enn bakaren, siden dei hadde to bakarar og berre ein smed. Difor trur eg dommaren så trongen for ein smed framfor å ta livet av smeden, for så å berre stå igjen med ein bakar.
Det moderne prosjekt var en stor forandring som har foregått siden 1500-tallet. Folk begynte å tenke mer med fornuft og refleksjon, enn å leve etter tradisjonelle tanker og ideer. Man begynte å se tidligere tanker med skepsis og tvil. Man så ikke nødvendigvis på tradisjonelle tankene som korrekte lenger, men prøvde ved hjelp av fornuften og sansene å finne ut om ting stemte eller ikke.
For eksempel var kirken sikker på at Jorda var verdens sentrum, men forskere stilte seg skeptiske til dette, siden deres oppdagelser tydet på noe annet. Det hele endte med store omveltninger og en kirke som til slutt ble nødt til å endre sitt eget verdensbilde.
Bildet over viser en moderne kirke, og jeg synes den veldig godt representerer tankenforandringen som både samfunnet og kirken har stått overfor i mange hundre år. Gamle tanker om at kirken må ha en bestemt arkitektur har måttet bli forandret, og bilde viser nettopp hvordan kirken var tilbøyelig for forandring.
Don Quijote virker som en merkverdig bok, med likeså snodige karakterer. Hovedpersonen Don Quijote, er en engasjert ridder med en tanke i hodet, å bekjempe ondskapen i verden. Samtidig følger hans væpner Sancho Panza med han over alt hvor han måtte dra, selv om ikke alle oppdrag er like vellykkede.
Utdraget vi leste virket veldig komisk, og jeg fikk et litt humoristisk syn på ridderhelten Don Quijote og hans kamp mot "kjempene", og hans særegne konklusjon etter kampen. Det kunne sikkert vært interessant å lese boken, selv om jeg bare har lest det lille utdraget, da det virker som boka både er morsom og lærerik i forhold til datidens kultur og samfunnsliv.
